| Ny vedstatistikk |
| NVE ønsker mer kunnskap om bruken av ved og finansierer nå en løpende kvartalsvis undersøkelse av vedforbruket og vedfyringsutstyr. Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gjennomfører undersøkelsene. Vedstatistikken viser teoretisk energimengde i den veden som anskaffes eller forbrukes.
Resultatene vil etter hvert bli lagt til grunn for offentlig statistikk, og vil muliggjøre publisering av vedforbruk på fylkesnivå. Undersøkelsen inkluderer ikke vedforbruket i fritidsboliger, men det er ønskelig å undersøke også dette forbruket nærmere etter hvert. |
Høyere priser på elektrisitet og bedre og mer energieffektive produkter har bidratt til at flere og flere husholdninger investerer i vedovner eller varmepumper. Vedforbruket har økt de siste 10-15 årene, og vedfyring er hovedoppvarmingskilden for nærmere 20 prosent av norske husholdninger. En viktig årsak til at vedfyringen har økt er trolig at nyere ovner er langt mer energieffektive og rentbrennende. De er også enklere å betjene og effektstyre enn eldre ovner. Nyere varmepumper er på samme måte mer energieffektive enn eldre, og stadig flere husholdninger installerer varmepumpe. Mellom 5 og 10 prosent av norske husholdninger har installert varmepumpe i boligen.
 |
| Forbruk av ved og avlut i husholdningene 1990 – 2004, TWh. Kilde: SSB, Energiregnskapet. |
Utflating av energibruken
I tiårsperioden 1995-2004 flatet husholdningenes energibruk ut, til tross for sterk økning i husholdningenes konsum. Det kan være mange årsaker til dette. Bedre isolering av nye boliger og etterisolering av eksisterende boliger, mer oppmerksomhet om energieffektiv adferd og mer energieffektive husholdningsapparater er noen forklaringsfaktorer. Utflatingen kan i en viss grad også ha sammenheng med endret livsstil, for eksempel at vi reiser mer og tilbringer mer tid utenfor hjemmet enn før. Men også utskiftning til mer effektive vedovner og økt bruk av varmepumper må antas å ha bidratt til utflatingen, spesielt de siste årene.
Nye ovner fyrer best
I følge SINTEF kan moderne vedovner ha en virkningsgrad på omkring 80 prosent ved hard fyring og 70-75 prosent ved moderat fyring dersom de er korrekt innstilt. Gamle ovner derimot har en virkningsgrad på 70-75 prosent ved hard fyring. Når disse ovnene fyres mindre intensivt, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Åpen peis har en virkningsgrad på lave 15 prosent.
Bytter ut gamle vedovner
Selv om det er usikkerhet om hvor stor del av fyringen i nye ovner erstatter fyring i gamle ovner, viser tall fra SSB at 65 prosent av husholdingene har vedovn eller peis i dag.. Av disse har hele 32 prosent byttet sin gamle vedovnmed mer rentbrennende og energieffektiv teknologi de siste årene. Dette har ført til at vinå nyttiggjør omkring 0,7 TWh mer varme årlig enn om tilsvarende mengde ved ble fyrt i gamle vedovner. Det tilsvarer energiforbruket til omkring 30 000 husstander.
Varmepumper også mer effektive
Salget av varmepumper har vært betydelig de siste årene, og det er grunn til å tro at varmepumpene nå gir et betydelig bidrag til redusert energibruk. På samme måte som for vedovner, har også varmepumper blitt mer effektive og driftsikre. Undersøkelser gjennomført av COWI på oppdrag far NVE, viser at varmepumper bidrar med 6 TWh varme, hvorav 4 TWh er ”gratisvarme”, det vil si varmetilskudd utover den elektrisiteten som benyttes til å drive varmepumpa. Dette er samlet for varmepumper installert både i industri, næringsbygg og boliger. Anslagene er ikke korrigert for elektrisitet benyttet til kjøleformål. COWI indikerer i tillegg i sin rapport at varmepumpene ble 30 prosent mer effektive i løpet av 90-tallet.
Ulike typer og størrelser
De aller fleste som har skaffet seg varmepumper har kjøpt luftbasert varmepumper. Selv om de luftbaserte pumpene dominerer i antall, er det de vannbaserte pumpene som bidrar mest til varmeproduksjonen siden de er gjennomgående større samt at de har høyere årsvirkningsgrad.
| Varmepumpe-type | Antall VP solgt | Antall VP i drift | Varmeprod. (GWh/år) | Midlere e (-) | Energisparing
(GWh/år) |
| Vann/vann
Luft/luft
Luft/vann | 12 680
118 700
16 580 | 11 410
106 830
14 290 | 3 970
1 670
360 | 3,3
2,4
2,7 | 2 770
975
225 |
| Sum | 147 960 | 132 530 | 6 000 | | 3 970 |
Estimat på antall, varmeproduksjon og energisparing for ulike typer varmepumper i Norge pr 2004. Kilde: COWI
Mindre ”gratisvarme” for boliger
Det foreligger ikke oversikt over hvor stor del av varmepumpene som er installert i boliger. Fordi størrelsen på varmepumper i boligene gjennomgående er små, utgjør imidlertid boligenes andel av det beregnede varmetilskuddet og ”gratisvarmen” en langt mindre andel enn antallet varmepumper tilsier. Trolig er boligenes andel av ”gratisvarme” omkring 1 TWh årlig. Likevel er dette en betydelig andel av norske boligers samlede oppvarmingsbehov, trolig i størrelsesorden 3 – 4 prosent.
De fleste boligvarmepumpene er installert i eksisterende boliger, og bidrar til redusert elektrisk oppvarming.
