Godt å vite - varmepump1.info

Sider i nettverket: www.ovn1.info - www.peis1.info - www.strom1.info - www.fyring1.info - www.varmepump1.info - www.energiring1.info

Home

velg riktig varmepumpe

Godt å vite

Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og ofte en stor inve- stering. Det finnes mange oppvarmingsmetoder og tekniske løsninger og det kreves ofte fagkunnskaper for å avgjøre hvilket system som passer akkurat ditt hus og din familie. Vi på cTc har levert varmeprodukter i norske hjem i mer enn 50 år. Gjennom årene har vi samlet unike erfaringer som vi har bygget inn i våre varmepumpeprodukter, og vi vil gjerne dele noen av våre syns- punkter om varme. Denne lille boken er til for deg som funderer på å investere i en varme- pumpe, men ikke riktig vet hvor du skal begynne. Her får du et innblikk i hvordan en varmepumpe fungerer og en oversikt over hvilke varme- pumper som finnes på markedet. Du får også gode råd om hvor du skal henvende deg for å få mer informasjon. Godt å vite før du skaffer varmepumpe! Vi vil dele vår kunnskap med deg cTc FerroFil AS Runnibakken 2150 Årnes www.ctcferrofil.no www.ctcferrofil.no Godt å vite før du skaffer varmepumpe! Vi vil dele vår kunnskap med deg Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og ofte en stor inve- stering. Det finnes mange oppvarmingsmetoder og tekniske løsninger og det kreves ofte fagkunnskaper for å avgjøre hvilket system som passer akkurat ditt hus og din familie. Vi på cTc har levert varmeprodukter i norske hjem i mer enn 50 år. Gjennom årene har vi samlet unike erfaringer som vi har bygget inn i våre varmepumpeprodukter, og vi vil gjerne dele noen av våre syns- punkter om varme. Denne lille boken er til for deg som funderer på å investere i en varme- pumpe, men ikke riktig vet hvor du skal begynne. Her får du et innblikk i hvordan en varmepumpe fungerer og en oversikt over hvilke varme- pumper som finnes på markedet. Du får også gode råd om hvor du skal henvende deg for å få mer informasjon. 2 2. Når væsken kommer tilbake til varmepumpen holder den ca 4 °C. Via en varmeveksler (fordamper) overføres varmen til et kuldemedium som sirkulerer i et lukket system. Kuldemediet, som har lavt kokepunkt, fordampes da det tar opp varmen fra kollek- torsløyfa, og passerer deretter gjennom en kompressor som hever trykket og øker tempera- turen til et brukbart nivå (50 – 60°C). 1. Rent teknisk virker det slik at en frostbeskyttet, giftfri og biologisk nedbrytbar væske sirkulerer i en kollektorsløyfe som tar opp varme fra jord, vann eller fjellgrunn. 3. Varmen avgis til husets varmesystem gjennom ytterligere en varmeveksler (kondensator). Deretter ledes kuldemediet gjennom en ekspansjonsventil som senker temperaturen til omtrent nullpunktet. Kuldemediet blir flytende igjen og kan ta opp varme fra kollektorsløyfa en gang til. Hva er en varmepumpe – egentlig? For de fleste villaeiere er en eller annen form for varmepumpe en god investering. Markedet har vokst de senere år. Teknikken har utviklet seg og prisene har blitt lavere. Varmepumpen er i dag den oppvarmings- teknikk som øker mest blant landets småhuseiere. En varmepumpe er en økonomisk og miljøvennlig oppvarmingsteknikk som utnytter varmen som solen etterlater seg i luft, jord og vann. Varme- pumpen genererer ca. 3 ganger så høy effekt som tilføres gjennom å utnytte naturlovene på en uvanlig raffinert måte. Prinsippet er den samme som for et kjøleskap – men omvendt. I stedet for å overføre varme fra kjøleskapet og ut til kjøkkenet, tar en varmepumpe opp overskuddsvarme fra omgivelsene og avgir den til varmesystemet i din villa. 4 Når du har bestemt deg for å investere i en varmepumpe, ser du snart at det finnes mange ulike typer, fabrikat og modeller å velge mellom. For å kunne sammenligne forskjellige valg er det bra om du har følgende fakta tilgjengelig. Måleverdien varierer med modeller og fabrikat. Varmefaktoren kan eksempelvis angis både med og uten hjelpeaggregat (sirkulasjons- pumper m.m.) og ved forskjellige driftstemperaturer. Derfor bør du være oppmerksom på at verdiene gjelder like forhold når du sammen-ligner forskjellige produkter. Varmepumpen – hvilken passer best for deg? 1 Husets størrelse i m2 2 Hustype 3 Husets varmesystem, alder på evt. eksisterende kjele 4 Ønsket temperatur i huset 5 Årlig energiforbruk, gjerne statistikk over flere år 6 Husets alder og historie (tilleggsinformasjon) som type isolasjon, vinduer o.l. 7 Hvem bor i huset, antall og alder 8 Tomtens størrelse, grunnforhold og beliggenhet 9 Evt. utbyggingsplaner 7 Når det gjelder varmepumper snakker man ofte om varmefaktor (COP), eller virkningsgrad. Varmefaktoren er et sammenlignbart tall som viser forholdet mellom tilført (el)energi og utvunnet (varme)energi. Med en varmefaktor på 3 får du altså ut 3 ganger så mye energi som du tilfører, 2/3 er altså ren fortjeneste. En varmepumpe er mer effektiv (har høyere varmefaktor) jo lavere temperaturforskjellen er mellom avgitt varme og varmen innendørs. Derfor gir f.eks. gulvvarme, som arbeider ved relativt lave temperaturer, bedre driftsforhold for en varmepumpe. For å få en høy virkningsgrad er det viktig å ha så lav temperatur som mulig til radiatorene. I veldig mange tilfelle er 50 °C tilstrekkelig for å varme huset ved en utetemp- eratur på –15 °C. Det at pumpen klarer 65 °C er mindre viktig ettersom den høye temperaturen ikke gir samme besparing. Behøver huset så høye temperaturer, oppnås beste besparing ved f.eks. å supplere med en vifteradiator. Varmefaktor – effekten du tjener på 6 Bergvarme – en bombesikker varmekilde Bra med bergvarme: + Meget bra varmekilde + Driftssikker + Passer selv for små tomter + Liten miljøpåvirkning + Kan gi komfortkjøling om sommeren + Høy virkningsgrad Fjellgrunnen er en stabil varmekilde der temperaturen varierer veldig lite pr. år. Et eller flere hull borres, vanligvis ned til et dyp på mellom 70 og 150 meter. Dybden på borehullet avhenger bl.a. av hvor i landet man bor, ettersom årsmiddeltemperaturen styrer pumpens størrelse, eiendommens energiforbruk o.s.v. I det vannfylte borehullet ledes kollektorslangen som er fylt med en væske (70% vann, 30% etanol). Ved at væsken sirkuleres, hentes varmen fra fjellet. En bergvarmepumpe minsker energiforbruket med 60 – 70 °C. Mindre bra med bergvarme: - Boring gir høyere installasjonskostnad - Spesiell godkjenning kan behøves - Hensyn må tas til eksisterende tunnelsystem (storbyer) 8 Overflatejordvarme – varme fra solen I jordens overflatelag lagres solvarmen om sommerhalvåret. En 200 – 500 meter lang kollektorslange graves ned til frostfritt dyp (ca. 1 meter) og legges i sløyfer på tomten. Overflatejordvarme fungerer etter samme prinsipp som bergvarme, men forskjellen er at solen påvirker mer. Over- flatejordvarme minsker energikostnaden med 60 – 70%. Bra med overflate- jordvarme: + Ingen boring behøves, lavere installasjonskostnad + Relativt stabil varmekilde + Høy virkningsgrad Mindre bra med over- flatejordvarme: - Krever stor tomt - Tomten behøves graves opp 11 Sjøvarme er en variant av bergvarme der kollektorsløyfen plasseres på bunnen av en elv/sjø. Solenergien som lagres i vann og bunnlager tas opp av systemet og brukes til å fordampe kjølemediet. Temperaturen på en sjøbunn synker ikke lavere enn + 4 °C og er derfor en sikker varmekilde. (Unntaksvis kan veldig grunne sjøer bunnfryses). Sjøvarme senker energikostnaden med 60 – 70%. Sjøvarme – varme fra badeviken Bra med sjøvarme: + Det kreves ingen boring + Relativt stabil varmekilde + Liten miljøpåvirkning + Høy virkningsgrad Mindre bra med sjøvarme: - Tilgang til nærliggende elv/sjø er nødvendig - Gir dårligere varmeutbytte ved bunnfrysing - Tillatelse kreves 12 Selv i kald luft finnes tilstrekkelig energi til å fordampe kuldemediet. Ved lavere temperaturer forringes virkningsgraden. En luftvarmepumpe behøver ingen kollektorsløyfe. Varmen omsettes i stedet gjennom såkalt direkte-fordamping som oppstår når luften passerer gjennom en varmeveksler der kuldemediet kommer i kontakt med luften. Luft- varmepumper finnes i 3 ulike varianter som beskrives på følgene sider. Bra med luftvarme: + Lav investeringskostnad + Kollektorsløyfe behøves ikke + Enklere installasjon + Høy virkningsgrad Mindre bra med luftvarme: - Ubeleilig/uegnet plassering kan forårsake forstyrrende lyd utendørs - Effekten minsker noe ved kald utetemperatur 15 Luftvarme – en ubegrenset varmekilde Luft/vann varmepumpe Denne type varmepumpe henter energi fra luften utendørs og avgir varme både til husets vannbårne varmesystem og det varme tappevannet. I store deler av landet er det ytterst få dager at utetemperaturen er lavere enn – 15 °C. Luft/vann varmepumpen gir en jevn innetemperatur og kan i mange tilfelle samkjøres med eksisterende varmesystem (el, pellets, olje eller ved). En luft/vann varmepumpe minsker energikostnaden med 50 – 60%. Avtrekksvarmepumpe I eiendommer som er ventilerte med mekanisk viftesystem kan varmen i den brukte/benyttede luften tas vare på før den forlater huset. Hus med naturlig trekk må suppleres med et viftesystem før en avtrekksvarme- pumpe kan installeres. Ulempene med en avtrekksvarmepumpe er en høyere lyd innendørs, samt at varmekilden (ventilasjonsluften) er begrenset. 18 Luft/vann pumpe – i kombinasjon med eksisterende varmesystem Istedenfor å bytte ut hele installasjonen finnes det mulighet for å ko- ble sammen en luft/vann varmepumpe med eksisterende varmesystem, f.eks. oljekjele eller dobbeltmantlet varmtvannsbereder. Styresystemet gjør at varmepumpen utnyttes maksimalt, og at den eksisterende kjelen eller berederen bare brukes når den virkelig behøves – f.eks. ved behov for ekstra mye varmtvann eller ved meget lave utetemperaturer (normalt under –15 °C). Grunninvesteringen blir da lavere enn ved komplett ny installasjon og den eksisterende varmekilden komme til å være i bruk i korte perioder i løpet av året. 19 Dessverre er det ikke uvanlig at varmepumpekunder får dårligere økonomi enn ventet i sin investering p.g.a. feildimensjonering. Ofte er overdimensjonering problemet. Ikke overdriv når du velger varmepumpe. Det er viktig å skille på begrepet effekt og energi. Ditt årlige energibehov, målt i kWh, er den totale mengde energi som behøves for å varme huset ditt gjennom hele året (+ el til husholdning). Best økonomi får du om varmepumpen dimensjoneres til å dekke ca. 65% av ditt effektbehov. Da klarer varmepumpen 90 – 95% av ditt totale energibehov. Resten dekker du opp med en liten elpatron eller annen varmekilde. Det kan synes merkelig og ikke la varmepumpen dekke 100% av effektbehovet, men forklaringen er enkel. Ettersom prisen på varmepumper er knyttet til effekten, lønner det seg ikke å la den jobbe for fullt bare de aller kalleste vinterdagene. Det er mer økonomisk og la en annen varmekilde ta ”toppene” de få dagene maksimal effekt behøves. Rett effekt – viktigere enn høy effekt 21 Luft/luft varmepumpe Luft/luft varmepumpen er en såkalt komfort-varmepumpe som avgir varme kun til luften innendørs. Teknikken, som kan gi en ujevn spredning på varmen, passer for småhus og andre mindre lokaler og krever en åpen planløsning. En luft/luft varmepumpe kan ikke produsere varmt tappevann. Sommertid kan systemet brukes til å produsere komfort- kulde. En luft/luft varmepumpe minsker energikostnaden med 30 –35%. Som du merker er det mye å lære om varmepumper. Jo mer kunnskap du skaffer deg, jo bedre forretning gjør du. Et godt råd er å være nøye og godt forberedt. Samle alle dine energioppgaver. Bruk opplysningene fra el-regningene. Noter beregnet årsforbruk og vurder evt. hva du bruker av ved til peis og/eller kjele i et normalår. Blankett for energiforbruk kan cTc FerroFil AS skaffe. Beregn ditt energiforbruk ut fra ditt framtidige energibehov. Skal du bygge på huset, blir dere flere eller færre i familien o.s.v. Det er også veldig viktig at du kontakter en installatør som bedømmer eiendommen og gir deg de ekspert-synspunkter som er relevante i ditt tilfelle. Hvordan går du videre – uten å gjøre feilvurderinger 23 Flere faktorer virker inn på hvilken oppvarmingsteknikk som egner seg best for ditt hus. For eksempel husets areal og konstruksjon, byggeår, energibehov, isolering og hvor i landet du bor. Generelt kan man si at jo mer energi du bruker, jo lettere er det å få til en lønnsom investering. Har man et årlig energiforbruk på 30 000 kWh er en varmepumpe i mange tilfelle betalt på 6-8 år. Ved lavere forbruk blir tilbakebetalingstiden lengre. Langsiktig er installasjon av varmepumpe nesten alltid god forretning. Dersom du bor i et eldre hus kan det lønne seg å overveie andre for- holdsregler, f.eks. tilleggsisolering, bytte til 3-lags vinduer o.s.v. Kombi- nerer du slike energibesparende forholdsregler med installasjon av varmepumpe, kommer det til å påvirke dine oppvarmingskostnader dramatisk. Kostnadsberegning – økonomi i prosjektet? Godt å vite før du skaffer varmepumpe! Vi vil dele vår kunnskap med deg cTc FerroFil AS Runnibakken 2150 Årnes www.ctcferrofil.no www.ctcferrofil.no Godt å vite før du skaffer varmepumpe! Vi vil dele vår kunnskap med deg Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og ofte en stor inve- stering. Det finnes mange oppvarmingsmetoder og tekniske løsninger og det kreves ofte fagkunnskaper for å avgjøre hvilket system som passer akkurat ditt hus og din familie. Vi på cTc har levert varmeprodukter i norske hjem i mer enn 50 år. Gjennom årene har vi samlet unike erfaringer som vi har bygget inn i våre varmepumpeprodukter, og vi vil gjerne dele noen av våre syns- punkter om varme. Denne lille boken er til for deg som funderer på å investere i en varme- pumpe, men ikke riktig vet hvor du skal begynne. Her får du et innblikk i hvordan en varmepumpe fungerer og en oversikt over hvilke varme- pumper som finnes på markedet. Du får også gode råd om hvor du skal henvende deg for å få mer informasjon. 2 2. Når væsken kommer tilbake til varmepumpen holder den ca 4 °C. Via en varmeveksler (fordamper) overføres varmen til et kuldemedium som sirkulerer i et lukket system. Kuldemediet, som har lavt kokepunkt, fordampes da det tar opp varmen fra kollek- torsløyfa, og passerer deretter gjennom en kompressor som hever trykket og øker tempera- turen til et brukbart nivå (50 – 60°C). 1. Rent teknisk virker det slik at en frostbeskyttet, giftfri og biologisk nedbrytbar væske sirkulerer i en kollektorsløyfe som tar opp varme fra jord, vann eller fjellgrunn. 3. Varmen avgis til husets varmesystem gjennom ytterligere en varmeveksler (kondensator). Deretter ledes kuldemediet gjennom en ekspansjonsventil som senker temperaturen til omtrent nullpunktet. Kuldemediet blir flytende igjen og kan ta opp varme fra kollektorsløyfa en gang til. Hva er en varmepumpe – egentlig? For de fleste villaeiere er en eller annen form for varmepumpe en god investering. Markedet har vokst de senere år. Teknikken har utviklet seg og prisene har blitt lavere. Varmepumpen er i dag den oppvarmings- teknikk som øker mest blant landets småhuseiere. En varmepumpe er en økonomisk og miljøvennlig oppvarmingsteknikk som utnytter varmen som solen etterlater seg i luft, jord og vann. Varme- pumpen genererer ca. 3 ganger så høy effekt som tilføres gjennom å utnytte naturlovene på en uvanlig raffinert måte. Prinsippet er den samme som for et kjøleskap – men omvendt. I stedet for å overføre varme fra kjøleskapet og ut til kjøkkenet, tar en varmepumpe opp overskuddsvarme fra omgivelsene og avgir den til varmesystemet i din villa. 4 Når du har bestemt deg for å investere i en varmepumpe, ser du snart at det finnes mange ulike typer, fabrikat og modeller å velge mellom. For å kunne sammenligne forskjellige valg er det bra om du har følgende fakta tilgjengelig. Måleverdien varierer med modeller og fabrikat. Varmefaktoren kan eksempelvis angis både med og uten hjelpeaggregat (sirkulasjons- pumper m.m.) og ved forskjellige driftstemperaturer. Derfor bør du være oppmerksom på at verdiene gjelder like forhold når du sammen-ligner forskjellige produkter. Varmepumpen – hvilken passer best for deg? 1 Husets størrelse i m2 2 Hustype 3 Husets varmesystem, alder på evt. eksisterende kjele 4 Ønsket temperatur i huset 5 Årlig energiforbruk, gjerne statistikk over flere år 6 Husets alder og historie (tilleggsinformasjon) som type isolasjon, vinduer o.l. 7 Hvem bor i huset, antall og alder 8 Tomtens størrelse, grunnforhold og beliggenhet 9 Evt. utbyggingsplaner 7 Når det gjelder varmepumper snakker man ofte om varmefaktor (COP), eller virkningsgrad. Varmefaktoren er et sammenlignbart tall som viser forholdet mellom tilført (el)energi og utvunnet (varme)energi. Med en varmefaktor på 3 får du altså ut 3 ganger så mye energi som du tilfører, 2/3 er altså ren fortjeneste. En varmepumpe er mer effektiv (har høyere varmefaktor) jo lavere temperaturforskjellen er mellom avgitt varme og varmen innendørs. Derfor gir f.eks. gulvvarme, som arbeider ved relativt lave temperaturer, bedre driftsforhold for en varmepumpe. For å få en høy virkningsgrad er det viktig å ha så lav temperatur som mulig til radiatorene. I veldig mange tilfelle er 50 °C tilstrekkelig for å varme huset ved en utetemp- eratur på –15 °C. Det at pumpen klarer 65 °C er mindre viktig ettersom den høye temperaturen ikke gir samme besparing. Behøver huset så høye temperaturer, oppnås beste besparing ved f.eks. å supplere med en vifteradiator. Varmefaktor – effekten du tjener på 6 Bergvarme – en bombesikker varmekilde Bra med bergvarme: + Meget bra varmekilde + Driftssikker + Passer selv for små tomter + Liten miljøpåvirkning + Kan gi komfortkjøling om sommeren + Høy virkningsgrad Fjellgrunnen er en stabil varmekilde der temperaturen varierer veldig lite pr. år. Et eller flere hull borres, vanligvis ned til et dyp på mellom 70 og 150 meter. Dybden på borehullet avhenger bl.a. av hvor i landet man bor, ettersom årsmiddeltemperaturen styrer pumpens størrelse, eiendommens energiforbruk o.s.v. I det vannfylte borehullet ledes kollektorslangen som er fylt med en væske (70% vann, 30% etanol). Ved at væsken sirkuleres, hentes varmen fra fjellet. En bergvarmepumpe minsker energiforbruket med 60 – 70 °C. Mindre bra med bergvarme: - Boring gir høyere installasjonskostnad - Spesiell godkjenning kan behøves - Hensyn må tas til eksisterende tunnelsystem (storbyer) 8 Overflatejordvarme – varme fra solen I jordens overflatelag lagres solvarmen om sommerhalvåret. En 200 – 500 meter lang kollektorslange graves ned til frostfritt dyp (ca. 1 meter) og legges i sløyfer på tomten. Overflatejordvarme fungerer etter samme prinsipp som bergvarme, men forskjellen er at solen påvirker mer. Over- flatejordvarme minsker energikostnaden med 60 – 70%. Bra med overflate- jordvarme: + Ingen boring behøves, lavere installasjonskostnad + Relativt stabil varmekilde + Høy virkningsgrad Mindre bra med over- flatejordvarme: - Krever stor tomt - Tomten behøves graves opp 11 Sjøvarme er en variant av bergvarme der kollektorsløyfen plasseres på bunnen av en elv/sjø. Solenergien som lagres i vann og bunnlager tas opp av systemet og brukes til å fordampe kjølemediet. Temperaturen på en sjøbunn synker ikke lavere enn + 4 °C og er derfor en sikker varmekilde. (Unntaksvis kan veldig grunne sjøer bunnfryses). Sjøvarme senker energikostnaden med 60 – 70%. Sjøvarme – varme fra badeviken Bra med sjøvarme: + Det kreves ingen boring + Relativt stabil varmekilde + Liten miljøpåvirkning + Høy virkningsgrad Mindre bra med sjøvarme: - Tilgang til nærliggende elv/sjø er nødvendig - Gir dårligere varmeutbytte ved bunnfrysing - Tillatelse kreves 12 Selv i kald luft finnes tilstrekkelig energi til å fordampe kuldemediet. Ved lavere temperaturer forringes virkningsgraden. En luftvarmepumpe behøver ingen kollektorsløyfe. Varmen omsettes i stedet gjennom såkalt direkte-fordamping som oppstår når luften passerer gjennom en varmeveksler der kuldemediet kommer i kontakt med luften. Luft- varmepumper finnes i 3 ulike varianter som beskrives på følgene sider. Bra med luftvarme: + Lav investeringskostnad + Kollektorsløyfe behøves ikke + Enklere installasjon + Høy virkningsgrad Mindre bra med luftvarme: - Ubeleilig/uegnet plassering kan forårsake forstyrrende lyd utendørs - Effekten minsker noe ved kald utetemperatur 15 Luftvarme – en ubegrenset varmekilde Luft/vann varmepumpe Denne type varmepumpe henter energi fra luften utendørs og avgir varme både til husets vannbårne varmesystem og det varme tappevannet. I store deler av landet er det ytterst få dager at utetemperaturen er lavere enn – 15 °C. Luft/vann varmepumpen gir en jevn innetemperatur og kan i mange tilfelle samkjøres med eksisterende varmesystem (el, pellets, olje eller ved). En luft/vann varmepumpe minsker energikostnaden med 50 – 60%. Avtrekksvarmepumpe I eiendommer som er ventilerte med mekanisk viftesystem kan varmen i den brukte/benyttede luften tas vare på før den forlater huset. Hus med naturlig trekk må suppleres med et viftesystem før en avtrekksvarme- pumpe kan installeres. Ulempene med en avtrekksvarmepumpe er en høyere lyd innendørs, samt at varmekilden (ventilasjonsluften) er begrenset. 18 Luft/vann pumpe – i kombinasjon med eksisterende varmesystem Istedenfor å bytte ut hele installasjonen finnes det mulighet for å ko- ble sammen en luft/vann varmepumpe med eksisterende varmesystem, f.eks. oljekjele eller dobbeltmantlet varmtvannsbereder. Styresystemet gjør at varmepumpen utnyttes maksimalt, og at den eksisterende kjelen eller berederen bare brukes når den virkelig behøves – f.eks. ved behov for ekstra mye varmtvann eller ved meget lave utetemperaturer (normalt under –15 °C). Grunninvesteringen blir da lavere enn ved komplett ny installasjon og den eksisterende varmekilden komme til å være i bruk i korte perioder i løpet av året. 19 Dessverre er det ikke uvanlig at varmepumpekunder får dårligere økonomi enn ventet i sin investering p.g.a. feildimensjonering. Ofte er overdimensjonering problemet. Ikke overdriv når du velger varmepumpe. Det er viktig å skille på begrepet effekt og energi. Ditt årlige energibehov, målt i kWh, er den totale mengde energi som behøves for å varme huset ditt gjennom hele året (+ el til husholdning). Best økonomi får du om varmepumpen dimensjoneres til å dekke ca. 65% av ditt effektbehov. Da klarer varmepumpen 90 – 95% av ditt totale energibehov. Resten dekker du opp med en liten elpatron eller annen varmekilde. Det kan synes merkelig og ikke la varmepumpen dekke 100% av effektbehovet, men forklaringen er enkel. Ettersom prisen på varmepumper er knyttet til effekten, lønner det seg ikke å la den jobbe for fullt bare de aller kalleste vinterdagene. Det er mer økonomisk og la en annen varmekilde ta ”toppene” de få dagene maksimal effekt behøves. Rett effekt – viktigere enn høy effekt 21 Luft/luft varmepumpe Luft/luft varmepumpen er en såkalt komfort-varmepumpe som avgir varme kun til luften innendørs. Teknikken, som kan gi en ujevn spredning på varmen, passer for småhus og andre mindre lokaler og krever en åpen planløsning. En luft/luft varmepumpe kan ikke produsere varmt tappevann. Sommertid kan systemet brukes til å produsere komfort- kulde. En luft/luft varmepumpe minsker energikostnaden med 30 –35%. Som du merker er det mye å lære om varmepumper. Jo mer kunnskap du skaffer deg, jo bedre forretning gjør du. Et godt råd er å være nøye og godt forberedt. Samle alle dine energioppgaver. Bruk opplysningene fra el-regningene. Noter beregnet årsforbruk og vurder evt. hva du bruker av ved til peis og/eller kjele i et normalår. Blankett for energiforbruk kan cTc FerroFil AS skaffe. Beregn ditt energiforbruk ut fra ditt framtidige energibehov. Skal du bygge på huset, blir dere flere eller færre i familien o.s.v. Det er også veldig viktig at du kontakter en installatør som bedømmer eiendommen og gir deg de ekspert-synspunkter som er relevante i ditt tilfelle. Hvordan går du videre – uten å gjøre feilvurderinger 23 Flere faktorer virker inn på hvilken oppvarmingsteknikk som egner seg best for ditt hus. For eksempel husets areal og konstruksjon, byggeår, energibehov, isolering og hvor i landet du bor. Generelt kan man si at jo mer energi du bruker, jo lettere er det å få til en lønnsom investering. Har man et årlig energiforbruk på 30 000 kWh er en varmepumpe i mange tilfelle betalt på 6-8 år. Ved lavere forbruk blir tilbakebetalingstiden lengre. Langsiktig er installasjon av varmepumpe nesten alltid god forretning. Dersom du bor i et eldre hus kan det lønne seg å overveie andre for- holdsregler, f.eks. tilleggsisolering, bytte til 3-lags vinduer o.s.v. Kombi- nerer du slike energibesparende forholdsregler med installasjon av varmepumpe, kommer det til å påvirke dine oppvarmingskostnader dramatisk. Kostnadsberegning – økonomi i prosjektet? Kan pumpe opp storgevinst Sola er en god oppvarmingskilde - også midt på vinteren i Finnmark. Det gjelder bare å ha pumpeutstyret i orden. Når sola lagrer sine varmende stråler enten i jorda, lufta, sjøen, eller ei myr, kan varmen pumpes opp igjen ved en senere anledning. Ved hjelp av nedlagte slanger kan varmen utnyttes til oppvarming av hus og større bygg. I motsetning til Solcelle-anlegg, som i stor grad er avhengig av direkte sollys, kan varmepumpene benyttes året igjennom - dag som natt. Derfor er dette interessant i Finnmark. Kautokeino har en vintertemperatur ned mot -37§C. De er den første kommunen i Norge med ekstremt klima som satser på varmepumper. Det er knyttet store forventninger til det tre tusen kvadratmeter store helsesenteret som skal innvies 15. desember. Helsesenteret er beregnet å ha et effektbehov på 290 kilowatt, og to store varmepumper kommer til å dekke rundt 150 kW, altså halvparten av behovet. - I et område som Kautokeino, med marginale naturressurser, er vi tvunget til å tenke så miljøvennlig som mulig. En varmepumpe-installasjon faller i investeringsfasen noe dyrere enn andre fyrings- og oppvarmingssystemer. Takket være støtte fra blant annet NVE kunne vi makte dette. Selv uten tilskudd, ville pumpene betalt seg i løpet av fem år, anslår ordfører i Kautokeino, Anton Dahl. - Når en har så lave temperaturer er det særdeles viktig å ha tilgjengelig en varmekilde med så jevn og høy temperatur som mulig, sier prosjektleder i Teknoterm, Svein A. Torgersen. - Vi valgte derfor å foreta varmeopptakene fra berg og indirekte i grunnvannsforekomstene. Vi boret 16 hull i to grupper, hvert hull er 150 meter dypt. I disse senkes det ned 4800 meter plastrør som samles i kummer og kobles til varmepumpen som er installert i et rom. Våre beregninger viser at helsesenteret vil spare ca. 630000 kilowattimer (kWh) strøm årlig. Betaler seg innen 10 år - Egentlig dreier det seg bare om flytting av energi fra et sted til et annet, sier Eddie Kalvatn, daglig leder i Teknoterm AS. - En varmepumpe med installasjon er dyrere i innkjøp enn et direkte elektrisk oppvarmingssystem, nettopp fordi man trenger et vannbasert distribusjonssystem i tillegg. Installerer man et rent elektrisk anlegg er man derimot låst til de løpende driftskostnader. Sett i forhold til oljefyringsanlegg er varmepumpe også ofte dyrere, i hvert fall om man må ha en fjellkollektor som varmekilde. Poenget er at en varmepumpe skal spare kunden for så mye energi gjennom reduserte driftskostnader, at merkostnader ved investeringen er nedbetalt innen 10 år, sier Kalvatn. Varmepumpen trenger strøm for å kunne drives. Under normale, norske forhold har man et utbytteforhold på mer enn 1:3 - det vil si at for hver kilowattime strøm varmepumpen bruker for å holde seg i gang, leverer den fra seg varme tilsvarende mer enn 3 kWh. - Er en varepumpe et godt alternativ for alle typer boliger og bygg? - Installasjon av en såkalt væske/vann-varmepumpe forutsetter først og fremst et vannbårent distribusjonssystem. Det vil si at en eksisterende bolig, som har basert seg på direkte elektrisk oppvarming, vil bli dyr å konvertere. Dernest forutsetter den lett tilgjengelige energikilder. Alternativene er normalt å hente varme fra sjø, innsjø, jord og fjell. En varmepumpeinstallasjon egner seg best i nybygg hvor man allerede har bestemt seg for å ha vannbasert varme. Lett i Sverige I Norge har man, i motsetning til Sverige, basert seg på direkte elektrisk oppvarming, fordi den har vært lett tilgjengelig og relativt rimelig. Bruk av varmepumpe, i hvert fall en «skikkelig» vann/vann-pumpe, forutsetter at man har et vannbasert distribusjonssystem av varme i huset. Den direkte elektriske oppvarmingen har skjedd ved hjelp av panelovner, elektriske varmekabler og varmefolie. Et vannbasert system tar i bruk radiatorer, gulvvarme eller luftkonvektorer. - Mens man i Sverige fortsatt har vannbasert varme i 90 prosent av alle boliger, er situasjonen i Norge omvendt. Dette er hovedforklaringen på hvorfor det er lettere å selge varmepumper i Sverige, mener Eddie Kalvatn. - Offentlige instanser, utdanningsinstitusjoner og bransjen for øvrig har ikke kjent sin besøkelsestid, hevder han. Sveits et foregangsland I de siste årene er det installert et par tusen varmepumper i Tyskland årlig, forteller en av pion‚rene innen varmepumpe-teknologien Klemens Waterkotte. Den tyske ingeniøren installerte allerede i 1969 en egenkonstruert varmepumpe i sitt da nybygde hus. Siden den gang har firmaet solgt varmepumper over store deler av Europa. - Vi merker en stigende interesse, og allerede neste år vil trolig rundt 10000 pumper installeres. Det vil si at rundt fem prosent av alle nybygg (totalt ca. 200000) vil bli utstyrt med varmepumper. Tyskland ligger imidlertid langt etter Sveits: Fra 1990 - 1995 er andelen av varmepumpe-installasjoner steget fra 10 til 30 prosent i alle nybygg. I dag blir hvert tredje hus i Sveits utstyrt med varmepumpe, forteller Waterkotte. Tre slags varmepumper To av hovedkomponentene i en varmepumpe er varmevekslerne på henholdsvis varm og kald side. Den ene kalles fordamper (kald side) den andre kondensator (varm side). Fordamperen tar opp energi enten direkte fra energikilden, for eksempel via uteluft, eller indirekte via en jordkollektor. Likedan avgir kondensatoren energi enten direkte via inneluft eller indirekte via vannbåren gulvvarme. I dag finnes tre typer varmepumper på markedet - vann/vann-varmepumpe, luft/vann-varmepumpe og luft/luft-varmepumpe. En vann/vann varmepumpe tar opp energi via en lukket kollektor med en væskeblanding som ikke fryser og som sirkulerer gjennom fordamperen (indirekte), og avgir energi via et vannbårent varmesystem som sirkulerer gjennom kondensatoren (indirekte). Hele varmepumpen står innendørs. En luft/vann varmepumpe tar opp energi fra uteluften ved å blåse denne gjennom fordamperen (direkte), og avgir energi via det vannbårne varmesystemet som sirkulerer gjennom kondensatoren (indirekte). Hele varmepumpen står utendørs. En luft/luft varmepumpe tar opp energi fra uteluft direkte gjennom fordamperen, og avgir energi til inneluften direkte gjennom kondensatoren. I dette tilfellet står fordamperen ute, og kondensatoren er inne i bygget (splittet system). Hele systemet utgjør en varmepumpe og er til forveksling lik en airconditioner. Vedfyring og varmepumper dekker stadig mer av oppvarmingsbehovet i husholdningene [Sist endret: 31.08.2006 12:22:58] ovn copyStadig flere nordmenn skaffer seg nye og moderne vedovner. Undersøkelser viser at vi utnytter omlag 0,7 TWh mer varme årlig som følge av at veden brennes i moderne ovner. Rundt 20 prosent av husholdningene har nå ved som den viktigste oppvarmingskilden. Også økt bruk av varmepumper ser ut til å redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming av boliger. Mellom 5 og 10 prosent av norske husholdninger har i dag installert varmepumpe. Høyere priser på elektrisitet og bedre og mer energieffektive produkter har bidratt til at flere og flere husholdninger investerer i vedovner eller varmepumper. Vedforbruket har økt de siste 10-15 årene, og vedfyring er hovedoppvarmingskilden for nærmere 20 prosent av norske husholdninger, opplyser Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Figur: Forbruk av ved og avlut i husholdningene 1990 – 2004, TWh. Kilde: SSB, Energiregnskapet. En viktig årsak til at vedfyringen har økt er trolig at nyere ovner er langt mer energieffektive og rentbrennende. De er også enklere å betjene og effektstyre enn eldre ovner. Nyere varmepumper er på samme måte mer energieffektive enn eldre, og stadig flere husholdninger installerer varmepumpe. Mellom 5 og 10 prosent av norske husholdninger har installert varmepumpe i boligen. Utflating av energibruken I tiårsperioden 1995-2004 flatet husholdningenes energibruk ut, til tross for sterk økning i husholdningenes konsum. Det kan være mange årsaker til dette. Bedre isolering av nye boliger og etterisolering av eksisterende boliger, mer oppmerksomhet om energieffektiv adferd og mer energieffektive husholdningsapparater er noen forklaringsfaktorer. Utflatingen kan i en viss grad også ha sammenheng med endret livsstil, for eksempel at vi reiser mer og tilbringer mer tid utenfor hjemmet enn før. Men også utskiftning til mer effektive vedovner og økt bruk av varmepumper må antas å ha bidratt til utflatingen, spesielt de siste årene. Nye ovner fyrer best I følge SINTEF kan moderne vedovner ha en virkningsgrad på omkring 80 prosent ved hard fyring og 70-75 prosent ved moderat fyring dersom de er korrekt innstilt. Gamle ovner derimot har en virkningsgrad på 70-75 prosent ved hard fyring. Når disse ovnene fyres mindre intensivt, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Åpen peis har en virkningsgrad på lave 15 prosent. Bytter ut gamle vedovner Selv om det er usikkerhet om hvor stor del av fyringen i nye ovner erstatter fyring i gamle ovner, viser tall fra SSB at 65 prosent av husholdingene har vedovn eller peis i dag. Av disse er hele 32 prosent nyere ovner, det vil si av rentbrennende og energieffektiv type. Dette har ført til at vi nå nyttiggjør omkring 0,7 TWh mer varme årlig enn om tilsvarende mengde ved ble fyrt i gamle vedovner. Det tilsvarer energiforbruket til omkring 30 000 husstander. Varmepumper også mer effektive Salget av varmepumper har vært betydelig de siste årene, og det er grunn til å tro at varmepumpene nå gir et betydelig bidrag til redusert energibruk. På samme måte som for vedovner, har også varmepumper blitt mer effektive og driftsikre. Undersøkelser gjennomført av COWI på oppdrag for NVE, viser at varmepumper bidrar med 6 TWh varme, hvorav 4 TWh er ”gratisvarme”, det vil si varmetilskudd utover den elektrisiteten som benyttes til å drive varmepumpa. Dette er samlet for varmepumper installert både i industri, næringsbygg og boliger. Anslagene er ikke korrigert for elektrisitet benyttet til kjøleformål. COWI indikerer i tillegg i sin rapport at varmepumpene ble 30 prosent mer effektive i løpet av 90-tallet. Ulike typer og størrelser De aller fleste som har skaffet seg varmepumper har kjøpt luftbasert varmepumper. Selv om de luftbaserte pumpene dominerer i antall, er det de vannbaserte pumpene som bidrar mest til varmeproduksjonen siden de er gjennomgående større samt at de har høyere årsvirkningsgrad.

siden er laget av www.kjappenettsider.info