|
|
|
1 - Fakta:
Basert på Enova's anbefalinger bør du stille følgende krav når du skal kjøpe luft/luft varmepumpe :
1: Kjølemediet må være av type R-410A
2:Varmepumpen må være av type Inverter, dvs. at den har
turtallsregulering av kompressoren.
3: Tilpasset klimaet i Norge, for å unngå ising på varmepumpens utedel.
4: Være CE merket
5: Enova anbefaler å stille krav til varmepumpeleverandøren og hans kompetanse til å montere utstyret. Vi anbefaler ikke å gjøre dette selv. Se HUS.no's artikkel om varmepumpe installasjon her, hvor vi benyttet en profesjonell installatør : http://www.hus.no/varmepumpe_installasjon.html
6: Varmepumpen må ha en høy COP verdi, dvs. at virkningsgraden er størst mulig. Jo større virkningsgrad, desto mer sparer du på oppvarmingen. De fleste produsenter oppgir optimale verdier, og kan ikke alltid sammenlignes direkte. Her burde en se på tester som er gjort av Eurovent som er en internasjonal sertifiseringsinstans. Alle varmepumpene er testet under like forhold. For at en varmepumpe skal være godkjent i Energiklasse A, må COP ha en verdi over 3,60 (Målt av Eurovent, og ikke den verdien som oftest står i brosjyrene). Da det er vanskelig å navigere på Eurovent's nettsider har vi hentet ut en tidligere test som gjelder Norge her: http://www.hus.no/pdf/eurovent_inverter.pdf ( Denne oversikt er over produsenter med varmepumper som har R 410A kjølemiddel ) Eurovent har i senere tid forandret på nettstedet, da det nå finnes mange flere leverandører og typer. Her er oppskriften for å navigere seg frem :
Gå inn på : http://www.eurovent-certification.com - Velg "Certified products", og under "Select a program" - Velg Air Conditioners up to 12 kW ( AC1). Deretter er det bare å velge produsent og type. Og du finner COP verdiene. Ikke velg varmepumpefabrikat som ikke er testet av Eurovent.
Varmepumpeteknologi
Varmepumper representerer en unik teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette er svært nyttig i mange sammenhenger fordi varmen kun er nyttig når den er på et høyere nivå enn omgivelsestemperaturen.
For å kunne transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå benyttes et arbeidsmedium, som er valgt slik at det fordamper og kondenserer ved ulike temperaturer. I varmepumpekretsen inngår fire hovedkomponenter:
* Fordamper
* Kompressor
* Kondensator
* Strupeventil
Både når det gjelder arbeidsmedium og komponenter finnes det mange svært ulike varianter på markedet. Det brukes store ressurser på forskning og utvikling, og det skjer hele tiden en utvikling mot bedre komponenter. I tillegg til at det skjer en kontinuerlig utvikling mot bedre produkter skjer det med jevne mellomrom teknologiske kvantesprang hvor man får helt nye anvendelsesmuligheter for varmepumpeteknologien.
Arbeidsmedier
De viktigste faktorene som avgjør hvilket kuldemedium som bør benyttes i varmepumpen er:
* Temperaturområdet for varmepumpen
* Systemløsning for varmepumpen
* Oppstillingssted for varmepumpen
* Tilgjengelighet og pris for varmepumpen
* Miljøkonsekvenser
De første kuldeanleggene benyttet naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. I 30-årene kom de første kuldeanleggene med syntetiske arbeidsmedier, først KFK(eks. KFK-12), senere HKFK(eks. HKFK-22). Disse kuldemediene var i motsetning til de naturlige kuldemediene verken brennbare eller giftige.
KFK er i dag forbudt brukt i kulde- og varmepumpeanlegg. HKFK er forbudt i nye anlegg, men frem til 31.12.2015 er det tillatt med påfylling av arbeidsmedium i eksisterende anlegg. Grunnen til at disse arbeidsmediene har blitt forbudt er at de er til alvorlig skade for miljøet(ozonnedbryting, drivhusvirkning).
De arbeidsmediene som i stor grad har erstattet KFK og HKFK er nye HFK arbeidsmedier. Disse har ikke en nedbrytende effekt på ozonlaget, men også disse har en negativ drivhuseffekt ved utslipp. Det er statlig avgift ved innførsel eller produksjon av HFK.
Dette har medført at det igjen er stor interesse for naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. Ammoniakk er et godt egnet arbeidsmedium i varmepumper på grunn av høy kritiske temperatur og har vært benyttet i hele perioden med syntetiske arbeidsmedier. Bruksområdet er noe begrenset av mediets giftighet.
Karbondioksid har helt spesielle termodynamiske egenskaper som arbeidsmedium for varmepumper. Det arbeider under langt høyere trykk(opptil 150bar) og det skjer ingen kondensering ved varmeavgivelsen(transkritisk prosess). Prosessen er best egnet når også varmebæreren gjennomgår en stor temperaturendring, som ved beredning av varmt tappevann.
Varmepumper kan frakte varme frå der det er kaldt til der det er varmt. Det kan virke som om dei bryt termodynamikkens andre hovudsetning; varme kan ikkje strøyme av seg sjølv frå ein stad med gjeven temperatur til ein stad med høgare temperatur. Men varmen strømyer ikkje av seg sjølv, varmepumpa hjelp han.
Varmepumper kan ved hjelp av elektrisitet "pumpe" varme med låg temperatur opp til ei temperatur som er høg nok til at den kan brukast til oppvarming. Den mest kjende varmepumpa er bakpå kjøleskåpet. Den hentar varme frå det kalde kjøleskåpet, og fører den ut på baksida, inn i ei varmt kjøken. Kjenn etter sjølv.
Varmepumper kan brukast til meir enn kjøleskåp. Dei eignar seg veldig godt til å varme opp hus med. Varmepumper hentar varme fra omgjevnadane eller frå overskotsvarme, og fører den over i eit vassbore varmesystem eller til å varme opp ventilasjonsluft inne i huset.
Når ein bruker elektrisitet til å drive ei varmepumpe, i staden for direkte i ein panelomn, er det vanleg å rekne at ein får tre til fire gonger så mykje varme ut av kvar kilowattime. Det betyr at ein bruker tre til fire gonger mindre straum på å varme opp huset.
I 1998 fanst det 22.000 varmepumper i Noreg, som produserte 4,5 TWh varme. Kvart år vert det installert 2500 nye varmepumper 1 . Potensialet for meir bruk av varmepumper er stort.
Spar miljø (og pengar)
I Noreg bruker vi kvart år ca 30 TWh elektrisitet til oppvarming 2 . Det er om lag ein fjerdedel av all straumen vi årleg bruker i Noreg (115 TWh) 3 . Vart det installert varmepumper i alle hus i Noreg, kunne vi ha spart over 20 TWh.
Hadde vi erstattet alle oljefyrte kjeler med varmepumper, ville vi kunne redusere norske CO2 utslepp med 3,8 millioner tonn årleg.
Med varmepumpe i huset vert straumrekninga lågare. Det tek vanlegvis 4-8 år før ein tener inn att det det kostar å kjøpe ei bustadvarmepumpe. Deretter kan ein spare 6-10.000 kroner i året 4 .
Varmepumper — varme frå kvar til kvar?
Varmepumper kan hente varme frå ulike stader; frå omgjevnadsvarme i uteluft, sjøvatn, berggrunn, grunnvatn, innsjøar, elvar og jord, eller frå overskotsvarme i industriprosessar, avtrekksluft, avlaupsvatn og kjøleanlegg.
Varmen kan fraktast rundt i vatn eller luft. Alt etter kvar varmen kjem frå, og korleis den vert ført vidare, får ulike varmepumper ulike namn; luft/luft-varmepumer, luft/vatn-varmepumper, væske/vatn-varmepumper o.s.v.
Luft-til-luft-varmepumper er dei enklaste å etterinstallere. Dei kan også køyrast "baklengs", og verte til air condition-anlegg på varme dagar. Effekten av luft-til-luft-varmepumper vert imidlertid dårleg på kalde dagar, og det er jo gjerne då ei har mest trong for oppvarming. På grunn av lavere investeringskostnader vil det allikevel løne seg for ein hustand og installere ein luft-til-luft varmepumpe.
Når ein hentar varme frå berggrunn, jord, grunnvatn, sjøvatn o.l., fraktar ei lukka røyrsløyfe med frostsikker væske inni varmen frå varmekjelda til varmepumpa som er montert i huset. I fjell og jord må det borast eller gravast hol til slynga. I sjøar, elvar o.l. kan slynga liggje med lodd på botnen.
Kven kan bruke varmepumpe?
Dei mest effektive varmepupene treng vassborne varmesystem. Det er ein omfattande jobb å installere slike. Å legge rør i alle golv bør verte gjort når huset vert bygd, når det skal pussast opp eller byggjast om.
I hus med oljefyring finst det allereie vassborne varmesystem. Oljekjelen kan bytast ut med ei varmepumpe.
Det er mykje enklare å intallere luft/luft-varmepumper, men dei sparar ikkje like mykje energi.
Ikkje berre bustader, men også større bygningar som yrkesbygg, hotell, skuler, symje- og idrettshallar kan varmast opp eller kjølast ned ved hjelp av varmepumper.
Varmepumper er også veleigna til mange oppgåver i industrien. Der kan dei nyttast til oppvarming av prosessvatn og tappevatn, til turking, inndamping, destillasjon og dampproduksjon. Her kan ein få opp til 20 gonger så mykje varme ut av kvar kWh ved å bruke varmepumpe i staden for elektrisiteten direkte 5 .
I yrkesbygg med mange maskinar og tekniske installasjonar er gjerne kjølebehovet stort om somaren. Eit varmepumpeanlegg for kombinert oppvarming og klimakjøling er da ei god løysing. Eit slikt anlegg kan kjøle bygningen om somaren og varme han på vinteren.
Slik virker varmepumpen 6
I en varmepumpe sendes en spesiell gass, også kalt arbeidsmedium, gjennom en fordamper (lavtrykksløyfe) og en kondensator (høytrykksløyfe). Kondensatoren ligger inne i boligen, og her har gassen en mye høyere temperatur enn normal romtemperatur. Varmen fra gassen avgis til oppvarmingssystemet i huset og bidrar til romoppvarmingen. Trykket i gassen reduseres i det gassen går over til fordamperen ute (1), og da faller temperaturen på gassen kraftig. Gassen blir omdannet til væske pga lavt trykk og temperatur, og væsken holder en langt lavere temperatur enn omgivelsene ute. I fordamperen ute vil derfor varmepumpens arbeidsmedium bli varmet opp av gratis energi fra fjell, jord, vann eller luft, selv på en kald vinterdag.
Væsken får nå tilført så mye energi at den fordamper. Varmen overført fra omgivelsene lagres altså i arbeidsmediet i form av fordampingsvarme. Deretter suges gassen ved hjelp av en elektrisk drevet kompressor (2) fra fordamperen. Her komprimeres gassen, og trykket og temperaturen økes kraftig. Den komprimerte varme gassen skyves på ny inn i kondensatoren (3), hvor den lagrede energien overføres til bygningens oppvarmingssystem (5). Denne prosessen repeteres kontinuerlig.
Transporten og sammenpressingen krever i seg selv energi. Til dette brukes elektrisk strøm. En varmepumpe gir gjerne 3-4 ganger mer energi i form av varme i forhold til mengden elektrisk energi som kreves for å drive systemet.
Hvordan virker en luft-luft varmepumpe?
En varmepumpe er et kuldeanlegg som primært benytter varmedelen av systemet til varmegivelse og den kalde delen til å oppta energi fra jord, vann eller luft. Varmepumpens prinsipp bygger på terminologien om at energien rundt oss er konstant, uansett hvor mye vi benytter oss av den. For å utnytte prinsippet best består en varmepumpe av en utedel og en innedel.
Kjølemediet i utedelen suges ved lav temperatur og lavt trykk som gass inn i en kompressor. Dette skjer i en lukket krets, altså et tett anlegg. Et slikt tett anlegg slipper ikke ut kjølemediet og påvirker derfor ikke miljøet. Kompressoren komprimerer gassen til høyt trykk og høy temperatur. Til dette blir det tilført et arbeid av motoren. Den varme gassen pumpes inn i varmeveksleren, hvor luft blir blåst gjennom batteriet ved hjelp av en trommelvifte. Luften i rommet varmes oppp. I denne sekvensen kondenserer gassen til væske med samme trykk. Væsken blir pumpet gjennom en strupeventil eller et tynt rør, og dermed synker temperaturen og trykket i væsken kraftig. Deretter ledes væsken inn i varmeveksleren. Temperaturen her er lavere enn uteluften og dermed opptas energi. Ved utløpet skal ideelt sett all væske være fordampet til gass og prosessen gjentar seg.
Se bilde av kretsløpet her - husk å trykke på symbolet for luft varmepumper
Hva er COP?
COP (Coefficient Of Performance) betyr varmefaktor eller energifaktor, og beskrives i tall. For eksempel 5,3 som vår toppmodell FD-Heat har. Dette tallet representerer hvor mange kW varmeeffekt som produseres pr tilført kW i elektrisitet. (Dette målt ved +7oC ute og +20oC inne). En Mitsubishi Electric FD-Heat luft-luft varmepumpe avgir opptil 5,3 ganger mer varemeenergi enn den forbruker i elektrisitet. Du får ganske enkelt 4,3 kW ekstra ved å tilføre 1kW! Dette forklarer dermed hvordan en husholdning kan spare flere tusen kroner i strømregning ved å installere en varmepumpe.
Hvor lønnsom er en varmepumpe?
En Varmepumpe kan spare deg for opptil 55-60% av dine oppvarmingskostnader. Alt avhengig av bruk, gjennomsnittlig ute temperatur, andre varmekilder, isolasjon, hustype med mer.
Hvor lang levetid har en varmepumpe?
En varmepumpe har levetid på ca 12-15 år. Dette avhengig av modellen og driftsforhold.
Hvem kan installere en varmepumpe fra Mitsubishi Electric?
Sjekk vårt forhandlernettverk for å finne din nærmeste forhandler. Der kan du også få råd og tips om hvordan type pumpe du trenger og hvor den bør monteres i nettopp ditt hus. Å bruke en av våre autoriserte forhandlere sikrer deg en trygg installasjon samt at garantien blir 5 år. Alle våre forhandlere er enten utdannet kjølemontører, eller har gått kurs hos oss for å sikre kundene et tryggest mulig kjøp.
Jeg har installert en varmepumpe på 6kW, men på utedelen står det 4kW
Her er det 6kW som er max effekt, mens 4kW er da nominell effekt. Nominell effekt er ca 50% av kompressorens totale ytelse. Så man har altså fått den effekten man har kjøpt selv om det kan stå en litt lavere verdi på utedelen.
Hvor plasserer man best innedel og utedel?
Innedelen bør plasseres slik at den sprer luftvarmen best mulig i huset. Det må legges drenering fra innedelen fordi fuktigheten i luften kondenserer til vann på innedelen når denne går som aircondition om sommeren. Innedeles plassering kommer også an på hvilken modell en velger - enten veggmodell, gulvmodell ,kanalmonter osv.
Utedelen monteres på braketter som er festet på veggen. Merk at utedelen må plasseres opp fra bakkenivå. Utedelen er robust og tåler regn, vind og kulde. Det er kuldemedierørene som binder utedelen sammen med innedelen.
Plasseringen av inne og utedel er selvølgelig også avhengig av bla.: boligens planløsning, bygningstype, boligarealet, eksisterende oppvarmingsystem, det estetiske, naboer osv.
Er varmepumpe miljøvennlig?
Ja, alle typer varmepumper er et miljøvennlig og energibesparende alternativ for boligoppvarming. Når du sparer energi, så sparer du miljøet. Norge har mye vannkraft, men ikke på langt nær nok til vårt energibehov. Vi importerer derfor strøm fra forurensende kullkraft og gasskraft. Når du sparer energi med din varmepumpe er du med å forebygger utbygging og kanskje er med på nedleggelse av slik forurensende kraft.
Hvor lang er garantitiden?
Garantitiden på Mitsubishi Electric varmepumper er på 5 år mot alle fabrikasjonsfeil. Dette forutsetter at du bruker en installatør fra oss som kan gjøre dette på riktig måte. Levetiden til en pumpe avhenger av riktig installasjon.
Vi vil bemerke at det finnes noen useriøse aktører på markedet som selger paralell importerte varmepumper fra Mitsubishi Electric, men de vil da ikke ha riktig tilpasset maskin for vårt skandinaviske klima. En ekte varmepumpe fra oss har nemlig fått utviklet et eget kretskort, samt fabrikkmontert varmekabel så den skal tåle de påkjenninger som vårt kalde klima kan by på.
For å forsikre deg mot slike useriøse importører kan du henvende deg til oss eller se om din montør ligger inne på våre forhandlersider.
Hvor ofte må pumpen på service?
Firmaet som monterer din nye Mitsubishi Electric varmepumpe vil opplyse deg om service, bruk og vedlikehold. Vanligvis så er en pumpe nesten vedlikeholdsfri. Du må vaske/ støvsuge filterene etter behov. Vanlig ettersyn vil jo alltid lønne seg selv om dette ikke er påkrevd.
Finnes det varmepumper med 2 eller flere innedeler?
Ja, det finnes varmepumper der en kan ha flere innedeler på en utedel. Se under linken Varmepumper - luft/luft - Multi systemer
Kan man få aircondition og varmepumpe i ett?
Ja. Mitsubishi Electric varmepumper vil også kunne fungere som aircondition/kjøleanlegg på varme sommerdager.
Hva betyr inverter?
Inverter teknologien fører til at du vil oppleve at du ikke bare får en jevnere temperatur men også vil kunne spare både strøm og dermed miljøet for energi. Inverter betyr altså at varmepumpen bruker energi etter behov. Ved anvendelse av såkalt inverter teknikk, der man regulerer kompressorens rundetall, og minsker/øker gass trykket, så får man en virkningsgradøkning, denne økningen kan være opp till 10-25%. Man unngår dermed temperatursvingninger, du sparer strøm, og man får raskere den ønskede temperaturen.
|
|
|
