|
Varmepumper og energisparing
*
Varmepumper av typen vann-til-vann, jord-til-vann kan bidra til betydelig energisparing. For luft-til-luft varmepumper kan det være tvil.
*
De kan også bli økonomisk lønnsomme for noen, men ikke alle.
*
Det er flere typer av dem. Luft-til-luft varmepumper er rimeligst i anskaffelse, vann-til-vann pumper er mest fordelaktig, men mer kostbare.
*
Luft-til-luft varmepumper kan gi et dårligere inneklima.
Ulike typer varmepumpe.
Noen henter opp varme fra dypere lag i jorden gjennom grunnvann eller berg, noen kan hente varmen fra sjø eller jord ("vann-til-vann",luft-til-luft varmepumper"). Det er også eksempler på at varmen (energien) er hentet fra fjøs.
Varmepumper gir miljøvennlig energi, og kan spare energi, men om de også sparer kostnader over kortere eller lengre sikt, avgjøres av mange faktorer.
Enkle tiltak først!
Før en vurderer anskaffelse av varmepumpe, er det lurt å vurdere om boligen kan bli mer hensiktsmessig i HENØK sammenhenger, det vil si om en kan gjennomføre flere tiltak for energiøkonomisering der hensyn til helse settes aller først. Er det gjennomført gode HENØK-tiltak, blir det kanskje ikke nødvendig å installere varmepumpe.
Til slike tiltak hører:
*
innetemperaturen i oppholdsrom er ikke over 21oC
*
bruk tidsinnstilte termostater på varmekildene i alle bruksrom
*
bruk sparepærer der det er praktisk mulig
*
det luftes ved behov med noen få minutters gjennomtrekk
*
det brukes varmegjenvinner i balanserte ventilasjonsanlegg
*
regulering av varmtvannstemperatur
*
varmtvann brukes med måte
*
bruk av sparedusj, og hver dusjing begrenses til det nødvendige i tid
*
luftlekkasjer i dører og vinduer tettes
*
vinduer i bruksrom har tilstrekkelig isolerende glass
*
etterisolering der det er behov og muligheter
*
bruk bekledning tilpasset romtemperatur og fysisk aktivitetsnivå
*
kanskje bruk av andre oppvarmingsmåter, som for eksempel pelletkamin kan være fornuftig?
Veien til riktig varmepumpe
"Varmepumpe er et omvendt kjøleskap som bruker 1 kWh og gir deg 3 kWh i form av varme."
Dette er ofte svaret på spørsmål om hva en varmepumpe er. Nedenfor gir ENØK-senteret nyttige tips om hva du bør tenke på før du investerer i varmepumpe.
Hva består et komplett varmepumpeanlegg av?
*
Et system for å ta oppvarme fra varmekilden
*
Selve varmepumpeenheten
*
Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme
*
En annen varmekilde somsupplerer varmepumpen på kalde dager
*
Et varmefordelingssystem i bygget: Radiatorer, varmerør i gulvet eller lignende.
Det finnes mange typer varmepumpe-systemer. Vi snakker ofte om luft/luft, luft/vann eller vann/vann varmepumpe. Betegnelsen beskriver hva vi henter varmen fra, og hva vi gir varmen til. Det vil si at en luft/luft pumpe henter varmen fra avtrekksluft eller uteluften og gir den til luften inne i huset.
Trenger jeg annen oppvarming i tillegg?
Uansett hvilken type varmepumpe du velger, må du ha en form for supplerende oppvarmingskilde. Hvor stor kapasitet den alternative energikilden må ha, avhenger av hvilken type varmepumpe du investerer i. For å få maksimal utnyttelse av varmepumpen, dimensjoneres den til å ta ca. 50-60 prosent av dimensjonert effekt (max effekt installert) på oppvarming de kaldeste dagene i året. Da vil en varmepumpe normalt kunne betjene rundt 90 prosent av oppvarmingsbehovet (energibehovet).
Hvilke valgmuligheter har jeg?
Valgmulighetene er størst ved nybygg eller total rehabilitering. Ønsker du varmepumpe i eksisterende bolig, har du ofte færre alternativ å velge blant. Inne i boligen må du gjøre et valg om varmen skal transporteres via et vannbårent varmesystem (radiatorer eller vannbåren gulvvarme) eller ved hjelp av luft (ventilasjonsanlegg eller viftekonvektorer).
Hvor skal varmen hentes fra: Jord, sjø berg eller luft?
*
UTELUFTSVARMEPUMPER
kan i prinsippet brukes over alt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong. Nordland har stort sett kystklima og fyringssesongen er lang i området vårt. Selv om mange selgere vil argumentere annerledes, er inntjeningstiden til luftbasert varmepumpe kortere i Nordland enn i Bergen.
Når temperaturen synker under minus 10°C er det mindre interessant å bruke varmepumpe basert på uteluft. Varmepumper som henter varme fra uteluften, kan levere denne både direkte til inneluften (komfortvarmepumpe, ventilasjonsanlegg) eller til sentralvarmesystemer.
*
BERGVARME
hentes opp ved hjelp av et borehull med 10-15 cm diameter. Enten pumper en opp grunnvann som en varmeveksler mot varmepumpen, eller en legger en plastslange fylt med en blanding av vann og frostveske ned i borehullet (kollektor). Det siste alternativet er det mest vanlige. For å kunne pumpe opp grunnvann er en avhengig av veldig gode grunnvannsbevegelser gjennom borehullet og vannkvalitet som ikke tærer opp varmeveksleren.
Fordelene er at varmen hentes ut fra en temperaturstabil varmekilde som er tilgjengelig hele året. Den gir optimale driftsbetingelser for varmepumpen. Anlegget tar også liten plass utendørs, og løsningen er sikker og har lang levetid.
Ulempene er at borehull med kollektor er relativ kostbare. Mer om borhull her
* JORDVARME
er egentlig solvarme som er tilført jorden i løpet av sommeren. Varmen hentes fra jordsmonnet via en kollektor som ligger på ca. 0,6 - 1,5 meters dybde. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves en 200-400 meters kollektorslange (40 mm PEX rør) og et areal på ca. 200 - 600 kvadratmeter.
Kostnadene vil normalt bli noe mindre enn for bergvarmen. Løsningen gir i tillegg en stabil og forholdsvis høy temperatur på varmekilden, noe som gir gunstige arbeidsbetingelser for varmepumpen. Ved underdimensjonering vil en få uforholdsmessig stor påfrysing som gir dårlig virkningsgrad for varmepumpen og hevninger i terrenget. Planteveksten om våren kan også bli 1-2 uker forsinket fordi systemet vil føre til en senking av temperaturen i jordsmonnet. Er derfor godt egnet forlagt i bakgård som ikke er beplantet.
*
SJØVARME
er det mulig å nytte seg av dersom boligen ligger nærmere enn 100 meter fra sjøen. Som ved jordvarme og bergvarme legges en kollektor ut for å hente inn varmeenergien. Ferskvann er lite brukt, men det er ikke noe til hinder for å bruke et tjern eller et vann. Elvevann er noe mer problematisk fordi slangen utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med vannmassene som strømmer forbi. Generelt kan en si at jo dypere en legger kollektoren, jo mer optimale blir driftsbetingelse. Blant annet blir vanntemperaturen varmere og mer stabil, og en får mindre begroing. Rørene forankres til havbunnen med betonglodd, slik at de ikke flyter opp ved påfrysing. Om det er spesielt værhardt, eller at båter ofte ankrer opp i området, kan en multikollektor være løsningen. Kostnadene for kollektoren ligger i området 4.000-10.000 kroner.
Ulike typer varmepumper
En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varmepumper fungerer i prinnsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde som man henter varmen fra.
|
